Utbruddet på Island kan gjøre det kaldere og våtere

Vulkanen under isbreen Eyjafjallajökull hadde holdt seg i ro i 200 år da den først romlet til liv i slutten av mars.

Dette satelittbildet er tatt 11.53 torsdag, og viser at store deler av Island er dekket av askeskyen fra vulkanen Eyjafjallajökull. Foto: Kongsberg Satelite Services

Den brennhete gassen som strømmer ut av vulkanen løfter askepartiklene mange tusen meter opp i atmosfæren. Langt høyere enn der det normal finnes skyer.

Der oppe fanges aske og gass opp av jetstrømmen, som blåser fra vest mot øst rundt hele kloden. Utbruddet på Pinatubo fotografert 12. juni 1991. Foto: K. Jackson, U.S. Air Force

Gigantisk «solbrille»

Selv om utbruddet bare varer noen dager, kan det få store konsekvenser for været i lang tid fremover.

Svovelgassen som nå strømmer ut av Eyjafjallajökull omdannes til ørsmå sulfat-partikler. Disse kan sveve rundt i stratosfæren i så lenge som fire år, i følge NASA.

Der fungerer partiklene som en enorm «solbrille», som gjør sollyset svakere.

Pinatubo

Max Planck instituttet undersøkte effekten av utbruddet på Pinatubo på Filippinene i 1991. Utbruddet var det nest største i det forrige århundre, bare overgått av utbruddet på Novarupta i Alaska i 1912.

– Utbruddet på Pinatubo sto bare på fem seks dager, forteller Storm-meteorolog Roar Inge Hansen. Men etter 22 dager hadde partiklene spredd seg rundt hele kloden. Den globale temperaturen årene etter utbruddet fra Pinatubo. Foto: NASA

Forskerne ved Max Planck fant ut at skyen fra Pinatubo gjorde sommeren kjøligere, og vinteren varmere. Det siste fordi de ørsmå partiklene absorberer varmestrålingen som sendes ut fra jorden.

Samlet førte utbruddet til at den globale temperaturen på kloden sank med en halv grad årene etter utbruddet.

Kaldere

Hvilke konsekvenser må vi forberede oss på etter utbruddet på Island?

– Det er vanskelig å si noe om konsekvensene så tidlig, sier Hansen. Men Norge ligger midt i den banen asken etter et utbrudd på Island normalt følger, og jeg vil tro utbruddet vil gjøre det kaldere hos oss, spesielt dersom det blir langvarig.

... og våtere

Det kan også bli våtere. For at det skal danne seg regndråper må det finnes ørsmå partikler som vanndampen i luften kan kondensere rundt.

– Normalt dannes dråpene rundt saltkorn, men askepartiklene fungerer på akkurat samme måte, og de er det mange av i atmosfæren nå, sier Hansen.