Solgangsbrisen - seilernes beste venn
«Bakkejekta» seiler på solgangsbrisen inn Dalsfjorden i Fjaler. Båten er en nøyaktig kopi av en av jektene som fraktet varer langs kysten helt frem til begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Ronald Toppe

Solgangsbrisen - seilernes beste venn

Det er ikke en sky på himmelen, og blikk stille hele formiddagen. Men så i to-tiden blåser det opp. Her får du vite hvorfor!

Del med andre:

Landet vårt ligger sånn til at vi får det meste av været inn fra vest. Mer eller mindre hissige lavtrykk bygger seg opp ute i havet og siger inn mot kysten. De har med seg vind og nedbør til Vestlandet, og etter at det har regnet fra seg i vest synker luften ned på østsiden av fjellene, tørr og varm.Det er tidlig formiddag, og seilet henger slapt. Solgangsbrisen har ennå ikke fått tak.Det er tidlig formiddag, og seilet henger slapt. Solgangsbrisen har ennå ikke fått tak. Foto: Ronald Toppe

Været i Norge er helt dominert av lavtrykkene. Men av og til får vi en pause.

Hvor kommer vinden fra?
Når høytrykket ligger som et lunt teppe over oss slik som nå, skjer det lite i atmosfæren. De har ikke med seg nedbør, og ingen vind. Så hvorfor blåser det da opp ute ved kysten hver eneste ettermiddag?

- Det skyldes et helt lokalt værfenomen, solgangsbrisen, sier Storm-meteorolog Camilla Albertsen.

Utover formiddagen varmer solen opp bakken. Den stiger opp, og er luften fuktig nok kan vi få ettermiddagsbyger når luften kjøles ned høyt der oppe. Da klarer ikke luften å holde på fuktigheten lenger. Det dannes skyer, og kan regne ganske kraftig.Mannskapet har to valg; de kan begynne å ro, eller vente på vind.Mannskapet har to valg; de kan begynne å ro, eller vente på vind. Foto: Ronald Toppe

Sjøen varmes ikke like mye opp som bakken, og ute ved kysten trekkes det inn luft fra havet. Den erstatter luften som stiger opp over bakken. I utgangspunkt blåser det fra sjøen og rett inn til land, men jordrotasjonen får vinden til å endre retning.

Land til venstre
Om ettermiddagen har du alltid land til venstre når du står med vinden i ryggen. Sørover kysten fra Troms til Rogaland blåser det altså fra nord, mens vinden dreier først på vest og så på sør rund Sørlandet og innover Oslofjorden.

- Er brisen svak svinger den sørover igjen langs kysten av Østfold, mens det vil blåse fra sørvest i hele Oslofjorden dersom det er kraftig vind, forklarer Camilla.I to-tiden blåser det opp, og «Bakkejekta» får fyllt rå-seilet. Båten er rigget akkurat som vikingskipene var det for tusen år siden, og gjorde over seks knop i solgangsbrisen denne mai-søndagen.I to-tiden blåser det opp, og «Bakkejekta» får fyllt rå-seilet. Båten er rigget akkurat som vikingskipene var det for tusen år siden, og gjorde over seks knop i solgangsbrisen denne mai-søndagen. Foto: Ronald Toppe

Sterkest på forsommeren
Nordavinden kan bli sterk, opp i kuling noen steder. Aller sterkest blir den i mai og juni. Da begynner solen å ta skikkelig, samtidig som havet fortsatt er kaldt.

- Det blåser også en svak solgangsbris rundt store innsjøer, som Mjøsa, forteller Camilla. Vinden blåser mot land, og dreies slik at det blåser mot klokken rundt vannet.

I fjordstrøkene på Vestlandet er solgangsbrisen lunefull. Der påvirker terrenget retningen på vinden, og en dag kan det blåse inn fjorden, neste dag ut.

Nattbrisen
Et stykke ut på kvelden spakner brisen, og om natten snur den. Da er det havet som er varmest, og trekker vind ut fra land. Denne vinden blåser med land til høyre, og er svakere enn ettermiddagsbrisen.

Her kan du lese mer om «Bakkejekta»

 
 
Del med andre
Abonner
Digg Nettby
Tips en venn