Solen skaper været

Alle planeter med atmosfære har vær i større eller mindre grad. Det hele starter med varmestråling fra solen.

Kortbølget stråling

Solen sender kortbølget varmestråling mot jorden. Se på bildet i toppen av artikkelen. Ved ekvator treffer solstrålene rett på jordoverflaten, mens lenger nord og sør treffer de mer på skrå. Jo mer på skrå solen stråler, jo mindre varmer den.

Jorden mister energi hele tiden

Jorden stråler hele tiden fra seg energi. Foto: ColourboxI mellomtiden sender også jorden fra seg varmestråling. Jorden stråler like mye varme fra nordpolen som på ekvator, og det gjør at temperaturforskjellene blir enda større.

– Se på det som et regnestykke, sier Storm-meteorolog Martin Grønnevet.

– Vi velger tilfeldige tall og sier at solen i løpet av en time øker temperaturen med 4 grader ved ekvator. Lenger nord øker den med 2, og på nordpolen med null grader pr time.

– Samtidig stråler jorden fra seg 2 grader i timen. Ved ekvator ender vi opp med 2 varmegrader mer i timen, lenger nord med null og på nordpolen blir det 2 grader kaldere hver time, forklarer Grønnevet.

I denne teoretiske situasjonen blir da ekvator stadig varmere og nordpolen stadig kaldere.

Vil jevne ut

Men slik er det heldigvis ikke – temperaturforskjellene prøver hele tiden å jevne seg ut. Det merker du hvis du lar stuevinduene stå åpne en vinternatt - det blir fort like kaldt inne som ute. På samme måte blir varmen flyttet mot polene, og kulden mot ekvator ved hjelp av hav- og luftstrømmer. Det er disse luftstrømmene, og de fenomenene de skaper, som gir det vi kaller vær

Jordens rotasjon

I tillegg til at jorden går i bane rundt solen, så roterer den også rundt seg selv. Denne rotasjonen er det som gir oss dag og natt. I tillegg har den også stor innvirkning på været.

– Dersom jorden ikke hadde rotert hadde grensen mellom varm og kald luft vært en noenlunde rett linje, forteller Grønnevet.

– I stedet skaper rotasjonen bølger i denne grensen, og jordtopografien bølger i denne grensen, og disse bølgene er det som gir variasjon i været.

Tung og lett luft

Det er en grunn til at de heter varmluftballonger! (Illustrasjonsbilde) Foto: ColourboxKald luft er tyngre enn varm luft, fordi den kalde luften er mer sammenpresset enn den varme. Dette gjør at når den kalde luften beveger seg mot ekvator holder den seg langs bakken. Den varme luften stiger opp av seg selv, og blir også presset oppover av at den kalde luften graver seg inn på undersiden.

– Det er faktisk grunnen til at varmluftsballonger fungerer. De brenner gass som varmer opp luften inni ballongen. Når det blir tilstrekkelig varmere inni ballongen enn i luften rundt, så stiger den oppover og tar de som sitter i ballongkurven med seg, smiler Grønnevet.

Regn

Vandamp blir med varm luft opp, hvor den blir til regn. Foto: ColourboxVarm luft som beveger seg oppover kan også ta med seg vanndamp på veien. Det blir kaldere og kaldere jo lenger opp i atmosfæren du kommer, og det gjør at vanndampen kondenserer til vanndråper. Disse faller så ned som regn.

– Når du skal forutsi været er det en hel masse faktorer som gjør det mer komplisert, slik som fjellkjeder og havtemperatur, sier Grønnevet

– Men alt har til syvende og sist sitt grunnlag i energien vi får av solen, energien jorden stråler ut, og jordens rotasjon, avslutter Grønnevet.