Mange vil nok savne det lune lyset fra glødelampen.
Mange vil nok savne det lune lyset fra glødelampen. Foto: Wikimedia

Snart slutt på vanlige lyspærer

De gode gamle lyspærene sløser bort for mye strøm. Nå forsvinner de fra butikkhyllene.

Del med andre:
FacebookTwitterEpostDel
 

Glødelampene har lyst opp tilværelsen for oss i 120 år, men nå synger de på siste verset. Et EU-direktiv gjør det forbudt å importere matte lyspærer og klare 100 watts pærer fra 1. september.

De gode gamle lyspærene er også på vei bort fra norske butikkhyller.

- Vi blir også berørt, siden forbudet gjør at pærene ikke blir produsert lenger, sier administrerende direktør Petter Nicolay Haug i bransjeorganisasjonen Lyskultur. Men forbudet er ennå ikke formelt sett gjort gjeldende for Norge.

Liker du det varme lyset fra glødelampene må du altså skynde deg til butikken. Pærer som er på lager kan fortsatt selges.

Bardus på

Svenske forbrukere har visst om forbudet en god stund, og har hamstret lyspærer i hele sommer. Her i Norge kommer forbudet bardus på folk flest.

- Norske myndigheter har rett og slett sovet i timen, og vært enormt seine med å informere, sier Haug. Det er på tide at de nå går ut og forteller hva EU-direktivet innebærer i praksis.

Hos Lyskultur kan du lese mer om aternativene til de tradisjonelle lyspærene.

Helt borte fra 2012

Utfasingen av glødelamper ble vedtatt på et ministermøte i EU i oktober 2008. På det samme møtet ble EU kommisjonen bedt om å utarbeide en skisse til hvordan utfasingen av pærene skal gjøres.

Slik ser planen ut:

September 2009: Forbud mot alle matte pærer, og klare pærer på 100 watt.
September 2010: Forbud mot klare pærer på 75 watt.
September 2011: Forbud mot klare pærer på 60 watt.
September 2012: Forbud mot klare pærer på 40 og 25 watt.
Glødetråden produserer mer varme enn lys.Glødetråden produserer mer varme enn lys. Foto: Wikimedia

Reduserer energiforbruket

Årsaken til at glødelampene nå forsvinner er at de sløser bort for mye strøm.

Bare 20 % av energien lyser opp, resten forsvinner i varme. Alternativet til glødelampene er energigjerrige sparepærer. Der er forholdet omvendt, hele 80 % av energien blir til lys. Resultatet er at en sparepære på 11 watt gir like mye lys som en 60 watts glødelampe.

EU regner med å redusere energibruken til oppvarming med 60%, noe som i følge en artikkel i New Scientist sparer atmosfæren for 30 millioner tonn CO2 per år. Det er nesten halvparten av utslippet til Sverige.

Allerede forbudt i flere land

EU landene blir ikke de første som skrur av bryteren til glødelampene. Brasil og Venezuela forbød dem i 2005, Cuba i 2007. Australia sluttet å importere dem i 2008, og forbød bruken fra 2009. Nå overtar sparepærene.Nå overtar sparepærene. Foto: Wikimedia

I Canada forsvinner de i 2012. USA forbyr 100 watts pærer i 2012, og 40 watts i 2014.

Miljøproblem

Sparepærer er gnitne på strøm, men de er ikke nødvendigvis bare bra for miljøet. Varmen glødelampene gir fra seg må erstattes gjennom annen oppvarming.

Verre er det kanskje at sparepærene inneholder omkring 5 milligram av det giftige tungmetallet kvikksølv. I følge nettstedet klimafokus.no er det derfor farlig å støvsuge opp restene fra en knuste pærer og lysstoffrør.

De skal heller ikke kastes i bosset, men leveres tilbake til butikken der du kjøpte dem, eller til en gjenbrukstasjon.

Glødelampen

Den første praktisk anvendbare glødelampen ble utviklet av Thomas Alva Edison i 1879. Men allerede i 1820 plasserte Warren De la Rue en tråd inne i en glassbeholder med vakuum, og sendte strøm gjennom slik at tråden glødet uten å brenne opp.

I de første pærene ble det brukt en tråd av karbon. Moderne pærer har en tråd av tungsten, og er fyllt med en edelgass.

Bare 20% av energien blir omdannet til lys, resten går tapt i varme. På grunn av dette forbys nå glødelamper i flere land.

Nordmenn kjøper hvert år 34 millioner glødelamper.

Kilde: Wikipedia og Teknisk Ukeblad

 

Effektiv kreftmedisin
brukes ikke i Norge

Kan gi pasienter med uhelbredelig føflekkreft ekstra leveår