Noe er galt med Solen

Solflekkene 7. juni 1992. Foto: NASASolen er ikke glatt og jevn. Ser du på den gjennom et mørkt filter dukker det vanligvis opp mørke felt, solflekker.

Jo flere solflekker, jo kraftigere stråler Solen.

Svinger

Antallet solflekker varierer, og svinger med en syklus på 11 år. I 2007 var den siste 11-års perioden over. Solforskerne regnet med at neste periode skulle starte i 2008, men først i 2009 dukket de første flekkene opp.

Les mer: Kjempeflekk dukket opp på Solen

Noe galt

Solforskerne regnet med at antallet solflekker ville øke fort når den neste solsyklusen først kom i gang, og at den ville bli den heftigste på lenge. Men Solen har ikke tatt helt av. Solflekkene er kjøligere enn resten av solen, men de er varme nok - flere tusen grader! Foto: NASA

Det er få solflekker, og de forsvinner raskt. Noe er galt med Solen.

Her kan du se hvordan Solen ser ut i dag

Transportbånd

Gassen som Solen består av sirkulerer mellom dypet og overflaten, nesten som i et transportbånd.

Siden 2004 har bevegelsene på overflaten økt i hastighet, mens bevegelsene inne i Solen har stoppet nesten helt opp.

Solforskerne strever med å forstå hva som skjer.

– Vi har ikke sett noe lignende de siste hundre årene, sier David Hathaway ved NASAs Marshall Space Flight Center i USA til New Scientist.

Konsekvensene av den rolige solsyklusen kan vi ha merket allerede. Det ble malt mange kjente vinterbilder under den lille istid. Dette fra Holland er malt i 1565. Foto: Pieter Bruegel den eldre

Kald vinter

Mike Lockwood ved Universitetet i Reading i England har studert sammenhengen mellom antall solflekker og vinteren i Europa helt tilbake til 1650.

Resultatene hans viser at kalde vintre er vanligere når solaktiviteten er lav.

I den «lille istiden», mellom 1645 og 1715, var det omtrent ikke solflekker i det hele tatt. I denne perioden var vintertemperaturene en til to grader kaldere enn normalt i hele Europa.

Jetstrømmen

I perioder med mye solflekker når mer ultrafiolett lys fra Solen frem til atmosfæren vår. Strålingen varmer opp stratosfæren, og det påvirker jetstrømmen. Jetstrømmen fotografert over Canada. Foto: Wikipedia Commons

Jetstrømmen er en kraftig vind som blåser fra vest mot øst rundt hele kloden, høy oppe i stratosfæren. Den går omtrent rett over Norge, og fører varme og våte lavtrykk inn mot Vestlandskysten.

Er det få solflekker, som i vinter, svekkes jetstrømmen. Den brytes opp, og lar iskald polarluft strømme sørover.

Men, samtidig som vinteren 2010 var iskald i Europa og deler av USA, var resten av kloden varmere enn noen sinne.

Les mer: Global oppvarming er ikke avlyst

Hva nå?

De fleste solforskerne mener at solsyklusen fortsetter, men med færre solflekker enn normalt. Men det er også forskere som frykter at Solen ikke lenger klarer å danne solflekker.

William Livingston ved National Solar Observatory i USA forteller til New Scientist at solflekkene vil være helt borte om fem år dersom den nedadgående trenden fortsetter.

Det kan kaste oss inn i en ny «liten istid».

Hva synes du om at vintrene fremover kan bli som i år her nord? Fortell oss det på facebooksiden til storm.no!

I 1677 frøs Themsen, som renner gjennom London. Foto: Museum of London

Kilde: New Scientist