Vinteren 2009-10 var like streng som Laki-vinteren 1783-84. Disse glasserte bussene ble fotografert i Omaha 7. januar 2010.
Foto: Ap
Må skrive om værhistorien
Vulkanen Laki på Island er "frikjent" for ekstremvinter, flommer og hetebølge i 1783. Den virkelige årsaken er den samme som ga oss ekstremvær i 2010.
Sommeren 1783 lå det en tett dis over deler av Europa. Det var ekstremt hett, og kraftige tordenstormer gjorde store skader.
Flere år med svikt i avlingene, sult og nød etter katastrofesommeren 1783 kan ha bidratt til den franske rovolusjonen i 1789. Foto: Wikipedia CommonsI deler av Storbritannia var dødeligheten opp mot tre ganger høyere enn
normalt. Luften stinket av svovel.
Sommervarmen ble avløst av en bitende kald vinter. I Nord-Amerika var 1784 den kaldeste vinteren som var registret. Det var snøstormer i sør, og is i deler av Mexicogolfen. Vårvarmen i 1784 førte til store flommer i det sentrale Europa.
Monsunregnet var svakere enn normalt i Afrika og India, og det var merkbart lavere vannstand i Nilen.
Den skyldige
Skylden for all denne elendigheten? Vulkanen Laki på Island. 
Vulkanen Laki på Island Foto: Wikipedia Commons
Den 8. juni 1783 skjedde det en voldsom eksplosjon i vulkanen sør i landet. Jorden revnet i en lang sprekk, og det sprutet lava over en kilometer opp i luften.
I åtte måneder strømmet det røyk og svovelholdige gasser ut i atmosfæren. I Storbritannia falt det ned så mye aske at sommeren fikk navnet «sandsommeren».
Utbruddet fikk katastrofale konsekvenser på Island. Rundt 80 prosent av sauene, halvparten av alt storfe og alle hester døde av fluorforgiftning. Avlingene sviktet, og en femtedel av islendingene døde av mangel på mat mellom 1783 og 84.
Uskyldig?
Snøfonnene ligger meterhøye på en parkeringsplass ved Capitol Hill i Washington DC 10. februar 2010. Foto: APLaki ser ut til å ha blitt uskyldig dømt.
Hungersnøden på Island, aske og giftig gass var det utvilsomt Laki som sto bak. Men ekstremværet kan ha helt andre årsaker.
I en ny studie viser at den kalde og snørike vinteren i Europa og USA kan skyldes de samme værforholdene som ga oss ekstremvinteren 2009 - 2010, skriver physorg.com.
Resultatene fra undersøkelsn ble nylig publisert i Geophysical Research Letters.
Forskerne ha sett på svingningene i to av de fenomenene som styrer været på kloden: El Niño, og det som kalles den Nord-Atlantiske oscillasjonen, NAO.
I 2010 førte en uvanlig kombinasjonen av de to fenomenene til en ekstremt kald og snørik vinter både i Norge, resten av Europa og i USA.
Les mer om det ekstreme vinterværet i fjor i sakene til høyre!
Forskerne har lett etter en tilsvarende kombinasjon bakover i tid. De fant at den ikke hadde vært sterkere enn vinteren 2009-10 siden 1400-tallet, og at den nest sterkeste kombinasjonen var vinteren 1783-84.
Laki-vinteren altså.
Beviset
Nærbilde av årringer. Cellene er store og lyse om våren, blir mindre og mindre ut over høsten, før veksten stopper helt; den mørke kanten.
Kulde og dårlige vokseforhold gjør at ringene ligger tettere. Foto: Wikipedia CommonsLaki ble frifunnet av årringer på trær.
Bredden på årringene kan nemlig fortelle om værforholdene bakover i tid.
Forskerne setter sammen variasjonene hos trær som vokser nå med variasjonene i gammelt tømmer, og kan skaffe seg informasjon om været mange hundre år tilbake.
Forskergruppen som "frikjente" Laki har studert tømmer fra ulike områder, koblet informasjonen med nye og gamle temperaturmålinger, og så studert sammenhengen med svingningene i El Niño og NAO.
En gutt løper i plaskeregnet i Lima i Peru forårsaket av El Niño i 1998. Foto: AFPEl Niño fører til at varmere vann trekkes østover i Stillehavet, noe som blant
annet gir mer nedbør i Nord- og Sør-Amerika.
Når NAO er negativ er det er liten forskjell i lufttrykket mellom Azorene og Island. Det styrer lavtrykkene inn over Sør-Europa, samtidig som vi får det kaldt og tørt i Nord-Europa.
Vinteren 2009-10 var det både kraftig El Niño og sterk negativ NAO, akkurat som vinteren 1783-84.
| Publisert | 08.04.2011 15.46 |
| Oppdatert | 08.04.2011 16.41 |
