Lær av storesøster

- Det er folket og ikke staten som har løsningene på klimaproblemene, sa Arnold Schwarzenegger på klimatoppmøtet i København forrige uke.

Nå når vi har fått et mål, men ingen oppskrift, og det mest konkrete resultatet på Klimatoppmøtet ble ’We’ll be back’, må vi kanskje gi han rett og spørre oss om det er folket som har løsningen i sine hender.

Siri: La bilen stå, spar på julebelysningen, lutefisk istedenfor juleribbe!

Hege: Ærlig talt - når Kina åpner et nytt kullkraftverk i uken føles de små tiltakene hver og en kan bidra med ubetydelige.

Siri: Den forstår jeg, men summerer en opp alle små bidrag blir de betydelige. Og i tilegg er alle hverdagshandlingene svært viktige signaler til politikerne!

Hege: Men politikerne må motivere befolkningen. Dersom regjeringsbygget er opplyst hele døgnet, inspirerer dette ikke den enkelte til å slukke lyset i eget hjem!

Siri:Men regjeringen tør jo ikke foreslå klimatiltak om en ikke opplever støtte i befolkningen.

... og slik kan en fortsette diskusjonen i en evig runddans. Men som det fysiske klimasystemet i seg selv er full av positive tilbakekoblingsmekanismer er også samfunnet det. Det politiske og det private går hånd i hånd og påvirker hverandre, både i forhold til holdninger og handlinger.

Bare en tredjedel

I begynnelsen av desember gjennomførte Synovate og CICERO en undersøkelse som viser at kun 29 prosent tror at menneskelige aktiviteter er den viktigste årsaken til klimaendring. 14 prosent tror at klimaendring skyldes naturlige endringer i klimaet, mens hele 54 prosent tror at klimaendring skyldes begge deler.

En sammenliknbar undersøkelse i Sverige viser at våre naboer i langt større grad tilskriver klimaendringene menneskelig aktivitet. Er nordmenn en gjeng med petroholikere som ikke klarer å innse at de har et problem? Er de svenske storesøstrene mer opplyste og ansvarsbevisste? Eller er de svenske politikere flinkere enn norske til å motivere befolkningen?

Forklaringen er sammensatt, men svenskene har i alle fall klart å redusere sine klimagassutslipp med 9,1 % siden 1990, mens vi i samme tidsrom har øket utslippene med 11 %.

Dette kan bidra til at den brutale realiteten om menneskeskapte klimaendringer får bedre grobunn, i og med at befolkningen ser at det er mulig å gjøre noe med det. I tillegg har svenskene brukt mer penger enn nordmenn på folkeopplysning om klimaproblemet gjennom ”Klimatkampanjen”.

Svenskene har brukt 60 millioner til dette formålet, mens Norge gjennom ”Klimaløftet” har fått bevilget 26 mill kroner i de siste tre årene.

Handling

En annen ting som påvirker folks holdinger er handlinger. Som regel sier vi at vi må ha en holdningsendring for å få folk til å gjøre de rette handlingene.

Men også dette går begge veier.

Undersøkelsen viste også forskjeller i egen handlingsvilje i forhold til klimaproblemet. I Sverige svarte 80 % at de mente de selv hadde et stort ansvar for å sette i gang tiltak for å redusere klimaproblemet. Det tilsvarende tallet for Norge er 65 %.

Dette kan indikere at det politikere får til av tiltak påvirker vår vilje til selv å gjøre noe med problemet, og at handlinger nettopp påvirker holdninger.

I Stavanger har vi i lengre tid blitt ’tvunget’ til å kildesortere matavfallet. Den ene uken er det matavfallet og papirets tur til å bli tømt, og neste uke er det restavfallet. Gidder du ikke sortere, tyter søppelet ut av den svarte bossdunken din, for Stavanger Renovasjonen tømmer den bare annenhver uke.

På sett og vis er dette en mild tvang til klimavennlige handlinger. Denne handlingen, som nå er blitt helt normalt ting for alle i Stavanger, gjør også noe med holdningene til siddisene. Plutselig blir det uakseptabelt å hive mat. Noe stritter i mot oss når vi er på reise og ikke har den brune dunken tilgjengelig. Klimavennlige samfunn og reguleringer bidrar til klimavennlige holdninger og større vilje til handling.

Gode sirkler

Klimaproblemet er fullt av små og store runddanser – både i atmosfæren og i forhold til det samfunnet som skal løse problemet. Vi må sørge for at gode sirkler oppstår, hvor positive vekselvirkninger mellom den private og politiske sfære, og mellom handlinger og holdninger, bidrar til løsning av problemet.

Hege: Så du skal spise lutefisk eller torsk til jul du da?

Siri: Nei – pinnekjøtt... og legger jeg godviljen til er det kanskje et bedre klimavalg enn grisen?

Hege Westskog forskningsleder ved CICERO, Senter for Klimaforskning
Siri Kalvig, meteorolog i Storm og stipendiat Universitetet i Stavanger