Korallrevene forsvinner

Historien forteller at arbeiderne tidligere tok med seg kanarifugler ned i kullgruvene. Ble innholdet av skadelige gasser for høyt besvimte fuglene, og varslet på den måten arbeiderne om at de måtte komme seg opp i frisk luft.

Denne fisken har prikker som gjør det lettere for den å gjemme seg blant akkurat denne arten koraller. Foto: Scanpix

Korallrevene kan også brukes som en slags ”røykvarslere”.

Vare for endringer

Mens det meste av livet i havet takler en økning i gjennomsnittstemperaturen på en til to grader, er korallene langt mer sensitive for endringer i miljøet.

Og nå "piper” røykvarslerne i havet for fullt.

Fantastiske byggverk

Koraller er i familie med sjøanemonene, men lever i grupper som sammen lager flotte byggverk av kalk. De finnes i utallige ulike former. Noen som ser ut som grener, andre er stabler med flate skiver, og andre igjen runde hauger. Noen steder har korallene bygget seg opp til store øyer, korallrev, som også huser en mengde andre organismer.

Nærbilde av de enkelte koralldyrene. Disse sitter tett i tett sammen, og bare tentaklene stikker ut av kalsiumbyggverket de har laget sammen. Foto: Wikimedia Commons

Revene er så rike på liv, at de blir beskrevet som havets regnskoger.

Men de har et problem. Når miljøet i havet endrer seg kan ikke korallene flytte seg til nye områder, slik fisk kan. De sitter fast.

Revene er nå i ferd med å forsvinne mange steder.

Blekes og dør

Akkurat som sjøanemonene har korallene tentakler som de bruker til å fange plankton med, men det spesielle med noen av dem er at de lever tett sammen med en ørliten alge. Korallene gir algen et sted å vokse i sollyset, og når den dør blir den mat for korallene.

Great Barrier Reef utenfor Australias østkyst er verdens største korallrev. Det er 2.000 km langt, og dekker 345.000 kvadratkilometer. Foto: Scanpix

Denne lille algen tåler ikke store temperaturforandringer, og uten algen sulter korallene i hjel. De blekes og dør.

Det er ikke bare matmangel som kan ødelegge revene. Når innholdet av CO2 øker i atmosfæren øker den også i havet. CO2 gjør havet surere, og det gjør det vanskeligere for korallene å hente kalken de trenger til byggingen ut av havvannet.

Borte om 50 år?

Korallveksten på Great Barrier Reef utenfor østkysten av Australia er nå lavere enn den har vært på 400 år, i følge forskning.no. Enkelte forskere mener at dagens korallrev kan forsvinne i løpet av 50 år.

Dør korallrevene mister ti-tusener av andre arter livsmiljøet sitt.

Disse korallene danner skiver. Byggverkene av kalk tåler lite, og uvettig bunntråling i områder med rev er også en alvorlig trussel. I Norge er flere dyphavsrev vernet. Foto: Wikimedia Commons