Kjempeflekk dukket opp på solen

Den glødende gule solen er ikke glatt og jevn. Ser en på den gjennom et kraftig filter dukker det opp "kviser". Mørke flekker, som varierer i antall og flytter seg rundt på overflaten. Solflekkene 7. juni 1992 Foto: NASA

Nordlys

Solflekkene skyldes variasjoner i solens magnetfelt. De er ikke fullt så brennhete som områdene rundt, ca 4000 °C mot 5500 °C, og ser derfor mørke ut.

Jo flere solflekker, jo kraftigere stråler solen. Solflekkene sender ladde partikler langt ut i rommet. Det er disse som fanges opp av jordens magnetfelt og lager nordlys. I verste fall kan de ødelegger satellitter, og skade elektronisk utstyr også på bakken.

Stille lenge

Antallet solflekker varierer fra ingen til omkring 250, og svinger med en syklus på 11 år. I 2006 var den siste 11-års perioden over. Solforskerne regnet med at neste periode skulle starte i 2008, men solen har siden skint glatt og fin, omtrent helt uten flekker.

Nå skjer det noe!

Onsdag 6. mai fanget Stereo-satellittene opp en diger solflekk på baksiden av solen, og fra 8. mai er den også synlig fra jorden.

- Det er den største vi har sett på over et år, sier solforsker Michael Kaiser ved NASA Goddard Space Flight Center til Wired. Vi vet ikke om det betyr at en ny periode er startet, men det kan være!

Vanlig

Astronomene har visst om solflekkene siden Galileo først oppdaget dem i 1609, og det har vært laget statistikk siden 1745. Denne gangen har solen vært uten solflekker uvanlig lenge, uten at forskerne kan forklare hvorfor.

- Lenger enn noen gang før de siste hundre årene, sier Kaiser.

Under kan du se video av solflekken som nå er dukket opp!