Whitney Houston er død:

Kan ha druknet
• Funnet livløs i badekar på hotell • En musikkverden i sjokk

Det finnes to hovedtyper snøskred. Flakskred, og løssnøskred.
I løpet av vinteren er det flere perioder med snøvær, og temperaturen og vindretningen skifter hele tiden. Det fører til en lagdeling i snøen. Noen av lagene henger godt fast i hverandre, andre kan være så løse at de fungerer som kulelager.
Et flak øverst i snødekket har løsnet og sklidd ut. Foto: NGIFlakskred er farligst
Dersom det snør og blåser mye snø oppå et snødekke der det finnes løse lag,
kan tjukke flak komme på gli, og rase nedover. Skred som starter på denne
måten kaller vi flakskred. Flakskredene kan bli kjempestore: Bruddkanten kan
være flere meter høy og mange hundre meter bred, og tusenvis av kubikkmeter
snø kan være i bevegelse.
Snøen kan virvles samme med luft til en enorm snøsky på vei nedover, og da blir hastigheten enorm. Over åtti meter i sekundet, 290 kilometer i timen. Du kjører ikke fra et sånt skred!
Flakskred kan nå langt ut i dalbunnen, og ødelegger alt på sin vei. Trær og hus knuses til pinneved.
Løssnøskredene starter i et punkt. Foto: NGILøssnøskred er mindre
Når snødekket blir fuktig ut over våren kan det løsne små snøballer, som
ruller nedover og drar med seg mer og mer fuktig snø. Disse skredene kalles
løssnøskred.
Faller det store mengder tørr snø i stille vær kan det også gå løssnøskred. Men verken den våte eller tørre utgaven blir veldig store, og de våte er relativt langsomme, ti-femten meter i sekundet.
Løssnøskredene er skumle nok til at du bør unngå dem, men det er flakskredene som er monstrene!