Har solen skylden likevel?

Henrik Svensmark har forsket på kosmisk stråling i mer enn femten år. Henrik Svensmark Foto: TV 2

Han er professor ved Institut for rumforskning og -teknologi ved Danmarks tekniske universitet, og mener at endringer i solaktiviteten er en viktig faktor bak den globale oppvarmingen.

Teorien hans går ut på at kosmisk stråling er viktig for dannelsen av skyer. For at det skal dannes skyer er det nødvendig at det finnes ørsmå partikler i atmosfæren som vanndampen kan kondensere rundt, såkalte aerosoler. Mindre kosmisk stråling reduserer mengden aerosoler, og gir færre skyer. Færre skyer betyr igjen at mer av varmen fra solen når frem til jordoverflaten.

Styrken på magnetfeltet til solen varierer, og de siste årene har det vært spesielt sterkt. Så sterkt at det har fanget opp mye av den kosmiske strålingen som ellers ville nådd frem til atmosfæren - og altså dannet skyer.

- Det er ingen tvil om at dette har gitt en stor del av den oppvarmingen vi har sett til nå, sa Svensmark til TV 2 i 2007.

Klimaet på jorden har svingt mellom istid og varme perioder tidligere, og Svensmark mener at det kan skje igjen.

- Aktiviteten på solen kan begynne å falle, slik den har gjort alle de andre gangene. Den kan falle drastisk, og vi kan godt forestille oss at det vil få temperaturen på jorden til å falle en gang i den nærmeste fremtid.

Omstridt

Helt siden 1937 har det vært kjent at utbrudd på solen skjermer for den kosmiske strålingen, men at dette kan forklare den globale oppvarmingen har like vel vært omstridt. FNs Klimapanel valgte å ikke legge vekt på hypotesen til Svensmark i rapporten sin.

Her kan du lese om innvendingene mot Svensmarks teori.

Styrket

Svensmark og forskergruppen hans har arbeidet videre for å dokumentere at endringer i solens magnetfelt virkelig har stor betydning for klimaet.

Det skjer fra tid til annen store eksplosjoner på solen, der det slynges ut store mengder plasma. Disse fanger opp den kosmiske strålingen i et par uker. Svensmark undersøkte om eksplosjonene de siste tjue årene førte til at skydekke på jorden minsket.

Det ble gjort et grundig arbeid der flere datasett ble undersøkt, og alle viste det samme. Etter utbruddene ble det globale skydekke redusert med i gjennomsnitt sju prosent.

- Det øker mengden sollys som når frem til havet med omkring to watt per kvadratmeter, sier Svensmark til videnskap.dk.

Resultatene fra undersøkelsen er nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Geophysical Research Letters.

CO2 mindre viktig

Eksplosjonene på solen er for kortvarige til å ha noen innvirking på klimaet, men i følge Svensmark dokumenterer undersøkelsen at solen har en fundamental betydning for dannelsen av skyer.

- Ettersom ingen klimamodeller tar med effekten av kosmisk stråling i simulering av klimaet de siste 100 år, vet vi at det mangler en vesentlig mekanisme, sier Svensmark til videnskap.dk. Dermed følger det logisk at betydningen av CO2 må være mindre enn det modellene har estimert.

Må inkluderes

Svensmark får anerkjennelse for de nye resultatene, som langt på vei beviser at den kosmiske strålingen har betydning for dannelsen av skyer. Men noen klimaforskere mener at han trekker for bastante konklusjoner.

Professor Eigil Kaas fra Københavns Universitet sier til videnskap.dk at den kosmiske strålingen minket frem til 1950, og at den etter det har variert. Dersom den kosmiske strålingen styrer temperaturen ville man ikke fått en gobal oppvarming etter 1950, og det stemmer jo ikke.

Førsteamanuensis i astrofysikk Hans Kjeldsen ved Aarhus universitet mener at det nå er viktig å få Svensmarks arbeid inkludert i klimamodellene.

- Hvor stor effekten av den kosmiske strålingen er, må så de detaljerte modellberegningene vise.

Kilde: forskning.no