Fra olje til vann?

For hundre år siden var Norge en landbruks-, fiskeri-, og industrinasjon. Vi var relativt fattige i europeisk målestokk helt til oljen skjøv oss til toppen av alle statistikker. Over halvparten av oljen i Osebergfeltet er pumpet opp. Foto: Marit Hommedal / SCANPIX

Olje- og gasseventyret er snart over. Den norske oljeproduksjonen har falt med 40 prosent de siste ti årene, og i 2010 produseres det for første gang mer gass enn olje på norsk sokkel.

Om noen tiår må vi finne noe annet å leve av.

Det er mulig at Norge har en naturressurs som i fremtiden kan bli like etterspurt som olje er nå: Rent vann.

– Verden har tatt vann for gitt, men nå er det i ferd med å gå fra å være noe vi har overflod av til en knapphet, sier Colin Chartres ved International Water Management Institute til AlertNet.

Våte Vestlandet

I Norge har vi overflod på rent vann. Foto: Lise Åserud / SCANPIX Hvert år regner det ned 481 milliarder kubikkmeter friskt rent vann over Norge i følge SSB. Spesielt Vestlandet er et av de våteste områdene i verden.

Norge ligger i vestavindsbeltet, og hele året kommer det lavtrykk etter lavtrykk inn mot vestlandskysten.

I tillegg til denne frontnedbøren får Vestlandet mye orografisk nedbør: De høye fjellene løfter luften opp. Det kjøler den ned slik at fuktigheten kondenserer, og det regner eller snør.

Brekke i Sogn er aller våtest, der regner det normalt 3575 millimeter i året. I Bergen regner det 2250 millimeter.

I Norge faller nedbøren året gjennom. Andre deler av verden er våtere, men regnet kommer i løpet av noen korte monsunmåneder, eller når det feier en tropisk syklon forbi.

Verden blir tørstere

Paraplyen holder solen unna. Å hente vann i det tørkerammede India er en slitsom oppgave. Foto: ApKina opplevde den verste tørken på hundre år tidligere i år, og det er nå så lite vann i Amazonas at vannverkene sliter med å produsere nok drikkevann.

I Kenya måtte myndighetene flytte sebraer inn i naturreservatene for at løvene ikke skulle dø av sult under tørken i 2009.

Det lever nå 6,7 milliarder mennesker på kloden. Antallet er ventet å øke til 9 milliarder innen 2050. Flere mennesker betyr større forbruk av vann i seg selv.

Men også kostholdet er i endring, spesielt i folkerike Kina og India. Flere og flere nøyer seg ikke lenger med å spise ris og grønnsaker, de vil ha mer kjøtt.

Det gjør at verdens matproduksjon må dobles, noe som krever enorme mengder ferskvann.

Mer vann enn verden har tilgang til.

Konfliktfylt

I India synker grunnvannstanden med 30 centimeter hvert år. En undersøkelse gjort av McKinsey&Co konkluderer med at India bare vil ha nok vann til å dekke halvparten av behovet i 2030.

Å ta vare på vannet ved å lagre det i magasiner eller underjordiske grunnvannsmagasiner er en løsning, spesielt der det meste av nedbøren faller i løpet av en kort monsunsesong.

Men lagring av vann i magasiner er konfliktfylt. Omkring 150 av de største elvesystemene i verden krysser landegrenser, og Chartres tror risikoen for konflikter om vannet vil øke dersom land begynner å demme opp elvene, og på den måten begrenser tilgangen på vann lenger nede i elveløpet.

Lagring

I enkelte deler av verden er vannmagasiner yngleområder for malariamygg. Foto: Wikimedia CommonsLagring i magasiner er også teknisk vanskelig.

I Kenya er lagringskapasiteten bare fire kubikkmeter per innbygger. Australia kan lagre 5.000 kubikkmeter vann per innbygger. Selv det har vist seg å være for lite i de tørreste delene av landet.

Et annet problem er at verdens elver er i ferd med å tørke inn. Mye av reduksjonen skyldes nettopp oppdemming, og at vannet ledes bort til jordbruksområder. Colorado-elven i USA forsyner områdene fra Colorado via Arizona, Nevada og California til Mexico med ferskvann. Ved utløpet i Californiabukten hender det stadig oftere at elven er helt tørr.

Konflikter

Chartres mener rent vann kommer til å bli et av de kritiske problemene i årene fremover.

– Mangel på ferskvann kommer til å bli fenomenalt viktig, sier han. Jo vanskeligere det blir for folk å skaffe seg vann, jo flere vil ende opp som flyktninger, og jo flere konflikter vil vi se. I 1995 testet Nordic Water Supply en pose for frakt av vann over lange avstander i Sognefjorden. Foto: Morten Hval, NTB

En mulighet for Norge?

Stadige flere rundt omkring i verden drikker norsk vann. Mellom 2000 og 2007 økte eksporten fem ganger. Men det meste av dette er luksusvann på flaske, myntet på pengesterke kunder i Europa og USA.

På 90-tallet utviklet Nordic Water Supply en 108 meter lang, 23 meter bred og 6,5 meter dyp pose for transport av vann. Den hadde plass til nesten 11 millioner liter, og planen var å frakte vann mellom Tyrkia og Kypros.

Drømmen var å frakte norsk vann over lange avstander med enda større poser, men prosjektet strandet på grunn av tekniske problemer og økonomiske vansker.

Kanskje det nå er på tide å hente ideen om storstilt eksport opp igjen?