Fiskebæsj mot CO2

Vanndamp, CO2, og andre klimagasser stenger noe av varmen fra solen inne i atmosfæren. Uten denne «drivhuseffekten» vill det vært i gjennomsnitt 33 grader kaldere på jorden. Iskaldt altså.

De siste hundre årene har innholdet av klimagasser økt, og drivhuset er blitt alt for effektivt. Kloden varmes så raskt opp at livet på jorden sliter med å tilpasse seg temperaturøkningen.

Havet blir surere

Havene og luften omkring oss er i balanse. Når innholdet av CO2 øker i atmosfæren øker det også i havet. Dette bildet av skallet til to såkalte foraminiferer er tatt med elektronmikroskop. Planktondyrene er omkring en mm lange. Foto: Wikimedia Commons

Det er ikke helt uproblematisk. For når CO2 løses opp i havet skjer det en kjemisk reaksjon, det dannes kabonsyre.

Denne syren er svak, men klarer å løse opp kalk, og det er ødeleggende for organismer som bygger kalkskall. De er det mange av i havet, fra ørsmå planktondyr til enorme kolonier av koraller.

Blir havet surere kan det få enorme konsekvenser for livet både der, og på landjorden.

Hvor mye bæsjer fisk?

Nå kan det se ut som om fiskene kommer oss til hjelp!

Fisk drikker saltvann, og får i seg store mengder oppløst kalk. Kalken samles som små korn av kalsiumkarbonat i fiskemagen, og forsvinner ut med fiskebæsjen.

Ingen har tidligere undersøkt akkurat hvor mye kalk som på denne måten hentes ut av havvannet, men nå har britiske og canadiske forskere forsøkt å beregne mengden.

De fikk seg en skikkelig overraskelse.

Opp mot 15 % av all kalsiumkarbonat i havet kan komme fra fiskebæsj, kanskje enda mer.

- Det var bare en håndfull biologer som visste at fisk overhode produserte kalsiumkarbonat. For resten av forskningsmiljøet er det helt nytt, og de vil bli overrasket over at mengden er så enorm, forteller Rod Wilson ved Exeter University til New Scientist.

Fiskebæsj mot syre

Fisk lever nær havoverflaten, der CO2 i atmosfæren blandes inn i havvannet. Karbonsyren dannes altså nettopp der det er mest fiskebæsj. Denne spanske tråleren ble arrestert av norske myndigheter for ulovlig fiske og dumping av blåkveite. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

Syren angriper kalken fra fiskebæsjen, og kan i teorien bli nøytralisert før den får mulighet til å trenge lenger ned i havet og ødelegge plankton.

Våre ukjente allierte

Akkurat hvor viktig fisk er som motvekt mot forsuringen av havet er forskerne ennå ikke sikre på. Men resultatene så langt er ennå en grunn til å få slutt på dagens overfiske sier Wilsons kollega Villy Christensen.

- De er våre ukjente allierte i kampen mot klimaendringene.