Asteroider er himmellegemer som er for små til å kalles planeter, men som går i bane rundt Solen.
Foto: ESO
En norsk asteroide
Snart vil asteroiden Paradis, Bø eller kanskje Ugla svirre rundt i rommet.
I år er det 400 år siden Galileo Galilei laget det første teleskopet, og
kikket opp på nattehimmelen. Han oppdaget at Jorden ikke var sentrum i
universet, men en av mange planeter. 
Galileo tegnet det han så gjennom teleskopene sine. Dette er månefaser. Foto: Creative Commons
Jubileet markeres over hele verden, 2009 er det internasjonale astronomiåret.
Her kan du lese mer om astronomiåret
De norske arrangørene vil at barn skal holde et ekstra godt øye med himmelrommet i år, og skolen med det mest kreative opplegget får en asteroide oppkalt etter seg!
Det er asteroiden med det kjedelige navnet (15050) 1998 XC96 som nå blir norsk. Den ble oppdaget i 1998 av astronomen O. A. Naranjo.
Asteroider er himmellegemer som er for små til å regnes som planeter, men som følger en bane rundt solen. Asteroiden som nå blir norsk bruker 5,7 år på rundturen, og er tre ganger så langt vekk fra Solen som Jorden.
Her kan du se hvordan asteroiden beveger seg
Søknaden må sendes innen 1. desember, og så snart den internasjonale astronomiske unionen har godkjent navnet er det asteroiden Bø, Ugla, eller kanskje Paradis som svirrer rundt der ute.
Her kan du lese mer om konkurransen
Slik er banen til den norske asteroiden . Foto: NASA JPL
| Publisert | 11.09.2009 10.39 |
| Oppdatert | 11.09.2009 13.00 |
