Drivhuseffekten er livsviktig

Jordens gjennomsnittstemperatur er omtrent 33 grader høyere enn den ville ha vært uten vanndamp, karbondioksid (CO2), metan, og andre gasser i atmosfæren. Ikke bare er drivhuseffekten et naturlig fenomen; livet på kloden ville ha vært et helt annet uten den. På grunn av drivhusgassene fungerer atmosfæren som veggene i et veksthus. Solvarmen slipper inn, og så mye av varmestrålingen ut igjen reflektes tilbake av glasset at det blir varmt og godt. Foto: Creative Commons

Sender varmen tilbake

Atmosfæren gjør altså at jorden er varmere enn den ellers ville ha vært.

Varmestrålingen som sendes ut fra jorden, bidrar til å varme opp skyer og gasser i atmosfæren, som dermed stråler ut mer varme i alle retninger, også tilbake mot jorden. Fordi atmosfæren returnerer varme, blir jorden varmere, og det er dette vi kaller drivhuseffekt.

Det handler ganske enkelt om at ikke all den energien som sendes ut fra jorden forsvinner, men at noe blir ført tilbake til oss.

Figuren helt nederst viser hvordan drivhuseffekten fungerer.

Forsvinnende lite

Luft er en blanding av mange forskjellige gasser. Nitrogen utgjør mesteparten med sine 78 prosent. Deretter kommer oksygen med 21 prosent og argon med 0,9 prosent, mens drivhusgassen CO2 ikke bidrar med mer enn i underkant av 0,04 prosent.

Det er forsvinnende lite, men betyr usigelig mye.

Det aller meste naturlig

Av den mengden CO2 som slippes ut i atmosfæren hvert år, kommer bare fem prosent fra menneskelig virksomhet. Med andre ord er hoveddelen, 95 prosent, naturlig. Disse utslippene kommer fra planter, dyr og hav.

Den store forskjellen er at de 95 naturlige prosentene også blir tatt opp igjen i systemet. Dette er en del av den naturlige karbonsyklusen, i motsetning til de menneskeskapte drivhusgassene, som kommer i tillegg. Den blå kurven viser hvordan temperaturen har variert fra nå og 400.000 år tilbake. Den røde viser innholdet av CO2 i atmosfæren. Foto: «Himel og hav»

Hoper seg opp

Hvert år blir omtrent halvparten av CO2-utslippene våre værende igjen i atmosfæren, der de hoper seg opp. Resten blir tatt opp i havet eller av planter på landjorden. Resultatet er at CO2-innholdet i atmosfæren har økt med 35 prosent på rundt 150 år.

Også innholdet av andre drivhusgasser i atmosfæren har gått opp.

For eksempel er det nå to og en halv ganger så mye metan (CH4) i atmosfæren som det var før den industrielle revolusjon. Metan er en sterkere drivhusgass enn CO2, men heldigvis finnes det mye mindre av den.

Fortsatt står økte utslipp av CO2 for omtrent seksti prosent av den menneskeskapte forsterkningen av drivhuseffekten.

Slik virker drivhuseffekten. Foto: «Himmel og hav»

Teksten er hentet fra boken «Himmel og hav» av Siri Kalvig og Ellen Viste, og omarbeidet for nett.