Bjørk er vanlig, men ikke best.
Bjørk er vanlig, men ikke best. Foto: Colourbox

Denne veden brenner best

De fleste sverger til bjørkeved når peisbålet skal tennes. Men vil du ha mest mulig varme per kubbe må du brenne julepynten.

Del med andre:
TwitterEpostDelFacebook
 

Ingen ting slår et knitrende peisbål når det er mørkt og kaldt om vinteren.

Og bålet varmer mer enn før.

Halvparten av all ved brennes nå i moderne og effektive vedovner, mot bare et par prosent i år 2000, ifølge SSB.

Tørr og frisk

Det er ikke hipp som happ hva du legger i ovnen.

Hvor mye varme du får ut av en kubbe avhenger av hvor fuktig den er. God ved skal være tørr og frisk. For kløvd bjørkeved er kravet maks 22 prosent fuktighet, og ti prosent råte.

Kjøper du ferdig ved på et byggvarehus eller en bensinstasjon kommer du som regel hjem med enten bjørk eller furu i sekken.

Brennverdi i kWh/fm3Brennverdi i kWh/fm3 Foto: Skog og landskapMen vil du ha mest mulig varme ut av de sekkene du bærer med deg hjem må du velge helt andre treslag, skriver forskning.no i en artikkel.

Bjørk og furu havner under midten i listen over brennverdi.

Kristtorn er best

Forskere ved Norsk institutt for skog og landskap har undersøkt hvor mye varme ulike treslag gir.

De målte volum og vekt på kubbene, og målte brennverdien på samme måte som man måler energiinnholdet i matvarer.

– Helt på topp kom kristtorn, deretter barlind, bøk, eik, ask og så først rogn, litt over alm i brennverdi, forteller Simen Gjølsjø til forskning.no.

Kristtorn er det eneste norske løvtreet som ikke feller bladene om vinteren.Kristtorn er det eneste norske løvtreet som ikke feller bladene om vinteren. Foto: WikipediaKristtorn med de piggete bladene og flotte røde bærene bruker vi som julepynt. Men den er altså også super ved.

Du finner ikke tette skoger av verken kristtorn eller barlind. Begge treslagene vokser spredt langs kysten nord til Møre. Kristtorn vokser ofte i skyggen under andre trær.

Årsaken er at trost spiser de røde bærene, og bæsjer ut frøene igjen når de hviler seg på en kvist etter et bedre måltid.

Både frøene og nålene til barlind er svært giftig.Både frøene og nålene til barlind er svært giftig. Foto: WikipediaFuglene liker også de røde og saftige kappene rundt frøene til barlind.

Denne kappen er ikke giftig, men resten av treet er så farlig at du må kontakte lege dersom du får i deg så lite som ett eneste frø.

Du skal heller ikke spise kristtornbær, de gir deg oppkast og diaré.

Etter vekt

Alle treslagene øverst på listen er tunge. Vekten per kubikkmeter er faktisk det eneste som betyr noe for brennverdien.

Skogforskerne vil derfor at ved skal selges etter vekt, og ikke per sekk som nå.

Det er ikke rart bjørk er populært som ved. Det er masse av den, og den er enkel å kappe og kløve.Det er ikke rart bjørk er populært som ved. Det er masse av den, og den er enkel å kappe og kløve. Foto: Wikipedia– I dag selges vedsekken ut fra hvor stor den er og ut fra hvilket treslag den inneholder. Mens frukt og grønnsaker selges i vekt, selges ved etter volum, sier Gjølsjø til forskning.no.

Bjørk er et godt stykke nede på listen øverst til høyre, under andre vanlige treslag som ask, rogn og hassel. At bjørk er så populær som ved skyldes at det er mye bjørk, den er lett å felle og sage opp, og lett å kløyve.

Noen steder på Vestlandet er kristtorn ugress som vi helst vil ha bort fra hagen. Neste gang du fjerner de gjenstridige tynne stammene fra hekken din bør du klippe dem opp, tørke dem, og gjemme dem til en ekstra kald vinterdag.

300 kilo

I 2010 brant vi i gjennomsnitt 300 kilo ved hver, ifølge SSB. Det er mye, omtrent 14 sekker på 60 liter, og hele 40 kilo mer enn i 2009.

Et lite kaffebål ute er like kjekt som peisbål inne. Dette brant ved varden på Ombo i Ryfylke en fin sommerdag.Et lite kaffebål ute er like kjekt som peisbål inne. Dette brant ved varden på Ombo i Ryfylke en fin sommerdag. Foto: Ronald ToppeFolk i Hedmark og Oppland fyrer mest, nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet. Oslo og Akershus fyrer minst, bare 140 kilo hver.

Det er ikke blitt så mange flere åpne peisbål, det er fyring i moderne lukkede ovner som øker.

Ikke overraskende er det på hytten vi fyrer mest. 14 prosent av veden blir til kos og varme der, på tross av at vi bare bruker hytten noen dager i året.

Les også: I fremtiden må du klare deg uten peiskos