Den neste istiden kan smelte bort

For femten tusen år siden dekket isen nord og syd på kloden et mye større areal enn i dag. I Europa strakte isen seg over hele Skandinavia.

Isen begynte å smelte for ti tusen år siden, og for seks tusen år siden var all is borte fra Norge, også isbreene. For seks tusen år siden vokste det skog på Hardangervidda. På bildet renner det en elv av smeltevann oppå Grønslandsisen ved Ilulissat. Foto: AFP / Scanpix

Naturlige svingninger

Klimaet på jorden har skiftet mellom istider og varme perioder i millioner av år. Forskerne antar at en av årsakene er små variasjoner i jordens bane rundt solen.

Kloden er nå omtrent 965.000 kilometer lenger unna solen enn den var for to tusen år siden, noe som gjør at deler av Arktis får seks watt mindre sollys enn den gang.

Det har ført til at den globale temperaturen har sunket med 0,2 grader per tusen år.

På vei mot en ny istid

Det er ikke mye, men nok til at kloden ville gått inn i en ny istid. Temperaturen skulle ikke begynt å øke før om minst fire tusen år, skriver Scientific American.

Men for hundre år siden skjedde det noe. Den globale temperaturen begynte å stige.

- Innstrålingen fra solen om sommeren fortsatte å gå ned gjennom hele hundreåret, så sommertemperaturen burde også fortsatt å synke, skriver Scientific American og siterer en artikkel forskere ved Northern Arizona University og Universitetet i Bergen publiserte i Science i september. Anne Bjune studerer en av prøvene fra en innsjø i Nordland. De nederste lagene er flere tusen år gamle. Foto: På Høyden / Olav Rørli

Aldri steget raskere

Forskergruppen ledet av geologen Darell Kaufmann har studert de partiklene som smeltevannet fra breer i Arktis har skylt ut i innsjøer de siste to tusen årene. De har blant annet hentet prøver i Nord-Norge og i Finland.

I varme somre blir partikkel-laget tykkere, og inneholder mer rester av alger enn når det er kjølig. Ved å ta prøver nedover i bunnen av sjøene kan de derfor se hvordan temperaturen har variert.

De fant at sommertemperaturen i Arktis de siste ti årene har vært 1,4 grader høyere enn det man forventet, og 1,2 grader høyere enn i år 1900.

De siste to tusen årene har den globale temperaturen aldri steget raskere enn på de siste førti årene. Eystein Jansen Foto: Bjernessenteret

Slipper vi en istid?

Kan det økte innholdet av drivhusgasser i atmosfæren ha spart menneskeheten for en ny istid?

- Nei, de faktorene som skaper den svake nedkjølingen er i ferd med å flate ut, og vi er i nærheten av bunnen nå, sier professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

- Selv uten den oppvarmingen vi har hatt de siste hundre årene ville vi ikke fått en ny istid før om tretti tusen år. Vi ville bare hatt det litt kjøligere, omtrent slik det var på begynnelsen av 1800-tallet.

Klimaforskerne vet ikke om den globale oppvarmingen avlyser den neste istiden. Det som opptar dem nå er at temperaturendringene ser ut til å skje stadig raskere.

Forskere ved Bjerknessenteret har beregnet at det den globale temperaturen vil øke med mellom 3.5 og 4 grader innen år 2100. Dette får i følge FNs klimapanel store og skremmende konsekvenser.

Tre milliarder mennesker vil oppleve vannmange, og opp mot 70 prosent av alle dyre- og plantearter vil ikke klare å tilpasse seg endringen fort nok, og dø ut. Jordens kornavlinger vil falle dramatisk, og havnivået kan stige med en meter.