Forskningsresultatene kan være godt nytt, men måten Forskningsrådet presenterer dem på får kraftig kritik
Forskningsresultatene kan være godt nytt, men måten Forskningsrådet presenterer dem på får kraftig kritik Foto: AFP PHOTO/Paul J. Richards

Bremser den globale oppvarmingen?

Norske klimaforskere tror den globale oppvarmingen flater ut, på tross av at CO2-innholdet i atmosfæren øker. En god nyhet, eller?

Del med andre:
TwitterEpostDelFacebook
 

I oktober la Norges Forskningsråd ut en pressemelding der de presenterer et forskningsprosjekt gjennomført ved Universitetet i Oslo.

Resultatene er oppsiktsvekkende; kloden blir ikke 3 grader, men bare 1,9 grader varmere i 2050 enn den var i 1750.

Pressemeldingen fikk liten oppmerksomhet i oktober, men 24. januar sendte Forskningsrådet den ut på engelsk, og da smalt det.

– Dette er et eksempel på hvordan man ikke skal formidle vitenskapelig arbeid dersom målet er å øke forståelse og unngå forvirring, skriver Andrew Revkin, anerkjent kommentator i New York Times.

Flater ut

Innhold av CO2 i atmosfæren i ppm, målt på Mauna Loa-observatoriet. Den røde kurven er takkete fordi det brennes mer kull, olje og gass om vinteren enn om sommeren. Den sorte kurven er justert for sesongvariasjonen.Innhold av CO2 i atmosfæren i ppm, målt på Mauna Loa-observatoriet. Den røde kurven er takkete fordi det brennes mer kull, olje og gass om vinteren enn om sommeren. Den sorte kurven er justert for sesongvariasjonen. Foto: NOAAGjennomsnittstemperaturen på kloden steg kraftig gjennom hele 1990-tallet, og har siden flatet ut. Den globale temperaturen er nå omtrent som den var i år 2000.

Dette har skjedd på tross av at utslippene av CO2 og andre klimagasser har økt jevnt også de siste 10 årene.

Klimaforskerne har så langt regnet med at utflatingen er et utslag av naturlige svingninger i klimaet, og at temperaturen kommer til å øke igjen.

Les: Kloden blir varmere og varmere

Meteorologene verden over er enige om hvordan den globale temperaturen har økt siden 1880.Meteorologene verden over er enige om hvordan den globale temperaturen har økt siden 1880. Foto: nasa.gov

Mellom 2 og 4,5 grader varmere

Dersom klimagassutslippene fortsatt øker, regner FNs klimapanel med at CO2-innholdet vil være dobbelt så høyt i 2050 som før utslippene startet rundt 1750.

Den globale temperaturen vil være mellom 2 og 4,5 grader varmere, med 3 grader som det mest sannsynlige.

En så kraftig oppvarming får store konsekvenser for alt som lever på kloden.

Les: Værvarsel frem til 2050

Jorkloden som laboratorium

Universitetet i Oslo har undersøkt hvordan kloden reagerer på utslippene av klimagasser. Det gjøres vanligvis ved hjelp av klimamodeller.

Terje Berntsen er professor ved Universitetet i Oslo.Terje Berntsen er professor ved Universitetet i Oslo. Foto: UiB– Men den metoden har som utgangspunkt at vi forstår tilbakekoblingsmekanismene. Det gjør vi ikke fullt ut, mye er fortsatt usikkert, sier Terje Berntsen i pressemeldingen fra Forskningsrådet.

Berntsen er professor ved Institutt for Geofag ved UiO og forsker ved CICERO, og leder forskningsprosjektet.

– Derfor har vi i stedet brukt den andre måten, hvor vi ser på hele jordkloden som et eneste stort laboratorium. I dette «laboratoriet» har vi, menneskeheten, gjort ett enkelt eksperiment gjennom våre utslipp av drivhusgasser og partikler, avskoging, også videre.

I analysen har forskerne lagt inn alle menneskeskapte faktorer siden 1750, og de faktorene som får klimaet til å svinge naturlig, som vulkanutbrudd og aktiviteten på solen.

Regnemodellen har vært kjørt millioner av ganger, og resultatene er analysert statistisk ved Norsk Regnesentral.

1,9 grader

Da forskerne så på temperaturen frem til år 2000 fant de ut at temperaturen i år 2050 ville være 3,7 grader høyere enn i 1750. Enda litt varmere enn Klimapanelets anslag altså.

Men så kikket de på temperaturen fra 2000 til 2010. Det er resultatene fra denne siste analysen som nå vekker oppsikt.

De viste at temperaturen i 2050 sannsynligvis bare blir 1,9 grader varmere, selv om økningen i CO2-innhold var den samme. Klimaet ser ut til å være mindre følsomt for CO2 enn tidligere antatt.

– Når den globale gjennomsnittstemperaturen økte sterkt på 1990-tallet, kan det ha gjort at vi overdrev klimafølsomheten, sier Berntsen i pressemeldingen.

Kritiseres

Andrew Revkin stemplet kommentaren sin med denne advarselen.Andrew Revkin stemplet kommentaren sin med denne advarselen. Foto: Dot Earth NY TimesI en vitenskapelig artikkel er det ikke nok å presentere et resultat. Forskerne må også fortelle hvordan de har kommet frem til det, slik at andre kan gjenta analysene.

Forskningsrådet får nå kraftig kritikk for å presentere konklusjonen fra undersøkelsen før den er publisert i et anerkjent tidsskrift.

Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret forklarer.

– Når en artikkel sendes til et vitenskapelig tidsskrift blir den først vurdert av en gruppe andre forskere. Dette er en kvalitetskontroll, og det er bare artikler som holder god nok standard som trykkes.

Det er ikke uvanlig at forskere får artikkelen sin i retur flere ganger. De kan bli bedt om å forklare deler av den bedre, men også få beskjed om at metoden de har brukt har svakheter som må rettes opp, og analysene gjøres om igjen.

– Før artikkelen er publisert vet vi altså ikke om de 1,9 gradene blir det endelige resultatet, sier Jansen.

Jansen har flere spørsmål, som han først får svar på når artikkelen er publisert.

– Dersom metoden deres er veldig følsom for den tidsperioden som er undersøk kan en kortvarig utflatning i oppvarmingen gi store utslag. Modellen er veldig enkel, mye av dynamikken er utelatt. Og det er usikkert om studien tar tilstrekkelig hensyn til varmelagring i havet.

Overrasket

Det var den engelske versjonen av pressemeldingen som førte til reaksjoner.Det var den engelske versjonen av pressemeldingen som førte til reaksjoner. Foto: Norges ForskningsrådFor divisjonsdirektør Fridtjof Unander i Forskningsrådet kom de sterke reaksjonene på pressemeldingen som en overraskelse.

– Vi er opptatt av å få formidlet informasjon om prosjektene vi finansierer, og denne pressemeldingen er ikke spesiell på noen måte, sier han.

Unander forteller at det som står i meldingen er basert på sluttrapporten til prosjektet, og godkjent av forskerne.

– Dersom vi skulle ventet til alle resultater var publisert ville det tatt veldig langt tid å få ut informasjonen.

Professor Jansen tror Forskningsrådet er nødt til å være tålmodige.

– De har sikkert gjort som før, og regnet med at ingen ville reagere, sier han. Men denne gangen er resultatene kontroversielle og innenfor et fagområde som har stor interesse.

Jansen tror ikke pressemeldingen gjøre det vanskelig for forskerne å få publisert resultatene sine.

– Artikkelen blir nok håndtert på vanlig måte, men innholdet i pressemeldingen kan slå tilbake på dem, ingen vet om det endelige resultatet blir det samme som ble presentert der.

Les også: Derfor øker CO2-utslippene