
Avventende til omstridt klimateori
Den danske solforskeren Henrik Svensmarks laboratorieforsøk overbeviser ikke norske klimaforskere.
Den danske solforskeren Henrik Svensmark har klart å vise at kosmisk stråling
kan danne skyer på jorden.
Henrik Svensmark har siden 2008 vært ansatt i Dansk Romsenter. Foto: Privat
Strålingen skaper ørsmå partikler, aerosoler, når den treffer atmosfæren. Slike partikler er nødvendige for at det skal dannes skyer. Når solen er veldig aktiv, slik den er nå, når mindre av denne strålingen frem til jorden.
I følge teorien til Svensmark dannes det derfor færre skyer nå enn tidligere, og han mener at dette er årsaken til den globale oppvarmingen.
- Det er ingen tvil om at dette har gitt en stor del av den oppvarmingen vi har sett til nå, sa Svensmark til TV 2 i 2007.
Les: Omstridt klimateori er bekreftet
Tviler
Rasmus Benestad Foto: Bård GudimKan vi nå slutte å bekymre oss for utslipp av klimagasser, og legge skylden
for den globale oppvarmingen til solen?
– Det er å trekke betydningen av resultatene altfor langt, sier Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk Institutt.
Partiklene kan være alt fra støvkorn til pollen, og de som danner skyer er rundt 10 mikrometer store. Partiklene som forskergruppen til Svensmark har klart å lage i laboratorieforsøkene sine er bare 4 nanometer store, 2500 ganger mindre.
– Det er et langt stykke fra disse ultrasmå partiklene til dråpekjerner, sier Benestad. Og selv om den kosmiske strålingen skulle spilt en rolle for skyene, betyr ikke det at den forklarer den globale oppvarmingen,
Eystein Jansen Foto: UiBDa ville skydekke og temperatur variert med den elleveårige solsyklusen, og
temperaturen ville variert med den kosmiske strålingen lang tid tilbake.
Professor Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning er enig med Benestad.
– Det er for dårlig samsvar mellom den globale oppvarmingen og variasjonene på solen.
Jansen har ledet en av arbeidsgruppene i FNs klimapanel, og synes det er alt for tidlig å konkludere.
– Selv om det eksperimentelt kan påvises at det kan dannes aerosoler, gjenstår det å se om dette reelt fører til skyer som påvirker det globale klimaet.
Siri Kalvig Foto: Ronald ToppeSiri Kalvik er enig. De siste årene har Storm-meteorologen holdt klimakurs for
lærere, og hun har engasjert seg i klimadebatten.
– Resultatene er veldig interessante. Men det som er vanskelig er å finne ut hvilken betydning dette har for den globale oppvarmingen, sier hun.
– Klimapanelets solgruppe er styrket siden forrige rapport, så jeg synes vi må vente på neste IPCC-rapport før vi baserer politikken vår på nye forskningsfunn.
Undervurdert
Pål Brekke er solforsker ved Norsk Romsenter, og har lenge vert enig med Svensmark i at endringene på solen har vært undervurdert i klimamodellene.
Brekke advarer likevel mot å bruke de nye resultatene som et argument for at det nå er fritt frem for å slippe ut CO2.
Pål Brekke Foto: Heiko Junge / SCANPIX– Selv om Svensmark har rett i at sola indirekte kan påvirke skydannelse, så
betyr ikke dette at en nødvendigvis vil prøve å forklare det meste av
klimaendringene med denne effekten.
Det er mange ting som påvirker klimaet i tillegg til drivhusgasser. Sot, landskapsendringer, vulkaner, og variasjoner i havstrømmer, skydekke, og vanndamp.
– Det som er uhyre vanskelig er å kvantifisere hver enkelt av disse, sier han.
– Resultatene viser vel at årsakene til klimaendringene nok er langt mer sammensatt en det vi ofte hører. Enkelte klimaforskere har vel tidligere uttalt at slik forskning er borkastet tid. De nye resultatene viser med all tydelighet at slik forskning er viktig og bør styrkes.
CERN
Ved forskningssenteret CERN pågår det et tilsvarende eksperiment som det forskningsgruppen til Svensmark har gjennomført i Danmark.
Forsøket startet i 2009, og skal etter planen avsluttes i 2011.
| Publisert | 20.05.2011 12.01 |
| Oppdatert | 20.05.2011 15.46 |














