Han gir deg juleværet

Værvarsling handler om matematikk og avanserte regnemodeller. Og om verdens raskeste datamaskiner.

I Reading utenfor London regner organisasjonen ECMWF på været døgnet rundt. Inge Johannesen kikker på værprognoser. Foto: Ronald Toppe

Det er modellene derfra som brukes når meteorologene skal varsle været noen dager frem i tid. Både Meteorologisk Institutt og Storm Weather Center bruker data fra ECMWF.

På skjermen til Storm-meteorolog Inge Johannessen vises modellene som farger oppå kart. Han kan bla seg frem og tilbake, og finne ut hvor mye det skal blåse i ulike høyder, hvor mye det skal regne, og hvordan temperaturen blir.

Må ut og observere

Men hvor får datamaskinene til ECMWF sine data fra? De tallene som skal inn i regnemodellene?

Det er her Idar Hersvik kommer inn i bildet.

Utgangspunktet til superdatamaskinene er observasjoner. Temperatur, nedbør, vind, lufttrykk og skydekke. Rundt om på kloden står det værstasjoner. Hver tredje time leses de av, og resultatene sendes til England.

Noen værstasjoner er viktigere enn andre. Jan Mayen, vulkanen Beerenberg hadde sitt siste utbrudd i 1985. Foto: Idar Hersvik

Der været skapes

Været her i Norge bestemmes av det som skjer vest for oss. Der iskald polarluft møter varmere og fuktigere atlanterhavsluft. Det er der, ute i havet, lavtrykk og høytrykk dannes, før de beveger seg inn mot den lange og utsatte kysten vår.

Nord og vest for oss er det stort sett tomt for folk, og få steder å observere været. Men uten data fra nordområdene er det ikke mulig å lage gode værvarsler. Meteorologisk institutt har derfor værstasjoner på Jan Mayen, Hopen og Bjørnøya. Små forblåste øyer langt ute i havet.

- Disse stasjonene er ekstremt viktige, forteller Johannessen. Ryker det en målestasjon i Oslo er det minst fire andre å hente data fra. Ryker stasjonen på Jan Mayen blir det et kjempehull i datamaterialet. Det er milevis til neste! Idar Hersvik er på tur med Ingolf og Grayling. Foto: Idar Hersvik

Får ikke nok av polarlivet

På Jan Mayen deler fire stykker på å følge med på været. Ett døgn på vakt, tre dager fri.

Idar Hersvik er en av dem. Elektrikeren på 29 kommer fra Solund, bor i Bergen, men får ikke nok av polarlivet.

- Jeg reiste opp første oktober, og blir hele vinteren, forteller han.

Dette er den andre turen Idar har som meteorologfullmektig. Vinteren 2004 til 2005 var han på Hopen.

- Du kommer langt unna finanskrise og julestress, smiler han. Og tett på den fantastiske naturen. Og så er jo lønnen bra og skatten lav, og det er lite å bruke penger på.

Her kan du sjekke værmeldingen for Jan Mayen!

Fire damer og fjorten menn

Jan Mayen er en vulkanøy 600 km nord for Island. Det har vært meteorologisk stasjon her siden 1922, men den gamle værstasjonen er nå bare i bruk som hytte. De fire værfolkene bor sammen med folk fra forsvaret, som driver en Loran C stasjon her.

Fire damer og fjorten menn. Alderen varierer fra oppunder tretti til i slutten av femtiårene.

- Vi går ett døgn på, og har tre døgn fri, forteller Idar. Hva vi gjør i fritiden kommer veldig an på været. Er det bra blir det mye tur på de fleste.

Det er dårlig med skiføre på Jan Mayen, Idar forteller at det meste av snøen blåser på havet. Så det blir turer på beina, ofte i følge med de eneste fastboende på øyen, hundene Ingolf og Grayling.

- En slags polarhunder

Bikkjene er en saling blanding av husky, grønnlandshund, og sikkert litt samojed.

De er de eneste firbeinte på Jan Mayen. Det har vært isbjørn innom, men nå er det femten år siden sist. Også polarreven er borte. De var det en gang så mange av at det ble drevet fangst. En av hyttene heter Camp Vera, ikke akkurat luksus... Foto: Idar Hersvik

- Det ligger fire hytter rundt omkring, forteller Idar, fra seks sju kilometer til et par mil unna. Vi legger ofte turen inn til en av dem, og overnatter.

Det er langt til hjelp. GPS og VHF-radio eller satellitt-telefon er obligatorisk på tur. De får heller ikke lov til å dra på sjøen. De få båtene på øyen brukes bare når det skal fraktes proviant i land.

I nord kneiser vulkanen Beerenberg 2277 meter over havet. Det lokker med en tur opp dit.

- Det får bli til våren når lyset kommer tilbake, smiler Idar.

God mat og godt i glasset

Når uværet uler rundt husveggene har Idar og de andre alt de trenger innendørs. TV, internett, treningsrom og gymsal, og en trivelig stue. Ute har de et basseng på seks ganger tre meter, som holder 35 grader. Vannet varmes opp av kjølevannet fra generatorene som gir strøm til øyen.

Maten er god, det er ofte noe godt i glasset, og folkene trives sammen. Alle har vært på andre værstasjoner tidligere.

- Jeg leser mye, en bygger kajakk, en har med seg en motorsykkel som han lakkerer på akkurat nå, og damene strikker.

Døgnet rundt

Men jobben er det viktigste. Hver tredje time hele døgnet ser Idar opp i himmelen, og noterer skydekke og sikt. Temperatur, vind, lufttrykk og luftfuktighet sendes automatisk og kontinuerlig via satellitt til Meteorologisk institutt, og så videre til ECMWF i England. Idar gjør klar en værsonde. Foto: Christian Eriksen

To ganger i døgnet slippes en værsonde til værs. Sonden er en gassfylt ballong, som har med seg en registreringsenhet.

- Det er kanskje det viktigste vi gjør, forteller Idar. Sonden stiger 25 km til værs, og registrerer trykk, temperatur og vind hele veien.

Idar har ansvar for teknikken i tillegg til at han går vær-vakter. Skulle noe svikte er det han som må fikse problemet.

- Vi har dobbelt opp av det meste, sier han. Så det går mest i drifting av datasystemene.

Reservedeler tar det tid å få tak i. Basen får drivstoff og større utstyr med båt om sommeren. Det de måtte trenge av mat andre ting kommer med Hercules transportfly.

Jul ute i havet

Det siste flyet før jul kom 18. desember med post og julepakker.

- Og frukt, grønt og annen ferskmat som melk. Kjekt å få, sier Idar.

Det neste lander en gang i månedsskifte januar februar. Christian Eriksen og Idar Hersvik skålder mandler. Ingen jul uten marsipan! Foto: Anne Brit Ulvestad

- Det går helt greit, alt er på plass til jul, forteller Idar. Vi har hatt juleverksted og bakedag, og gleder oss til skikkelig julemat.

Lille julaften er det snøkave og ufyselig på Jan Mayen. Men det gjør ingen ting, det er nok å ta seg til innendørs.

- I dag står det julepynting på programmet, smiler Idar. Julen starter med grøt klokken seks i kveld, og så går det slag i slag med pinnekjøtt, ribbe og annen julemat utover i uken.

Har du lyst til å sende en julehilsen til Idar og resten av gjengen på Jan Mayen? Bruk kommentarfeltet under!

Du finner flere bilder i bildekarusellen helt øverst!

Her finner du hjemmesiden til værstasjonen på Jan Mayen!